Da jeg gikk ut av døra i dag var jeg livredd. Jeg skulle nemlig på min første tur til butikken - alene. Og å gå til butikken i León alene, er ikke bare bare. Jeg har gått til butikken før, men da sammen med andre, og hver eneste gang har vi gått oss bort. I León er nemlig alle gatene klin like, og de ligger pararelt, så det er ikke alltid like lett å finne frem.
Jeg gikk mot byen, og gikk feil bare en gang, uten altfor mye glaning fra lokalbefolkningen. Så noen fine klær i et par butikker, men turte ikke å stoppe, tilfelle jeg ikke skulle klare å huske hvilken vei jeg kom fra. Og så runda jeg hjørnet på "super'n". Stolt og kry. På minibanken fikk jeg ut mye mindre penger enn jeg hadde planlagt (selv om det var deilig å stå med sedler for 2000, dog gærninger verdt delt på 3). På super'n handla jeg brød, vann, og litt andre saker.
Og så var det hjemveien da. Med 3 poser fylt med forskjellige ting gikk jeg ut døra. Og makan til høljeregn skal man lete lenge etter. Joda, jeg kunne ta en taxi, men var det ikke noen som hadde sagt at vi ikke burde ta taxi alene? (Nei, det var jo ikke det, i all fall ikke midt på dagen, men man skal aldri være for sikker, i all fall ikke når man er en smule redd fra før!) Så da var det bare å tusle. Regnet rant nedover ansiktet mitt, og snart var hele håret vått. Taxiene kjørte forbi og tuta på meg, men jeg var mer opptatt med å lukke posene mine, så ikke brødet skulle bli vått. Og på veien hjem møtte jeg mange hyggelige mennesker. Andre mennesker som var ute i samme ærend som meg selv, alle like våte. Jeg tror de likte at jeg dreit iat jeg ble våt, for de smilte og sa at man ikke ble så våt om man gikk på fortauet. Akkurat det er bare jug, for fra takrennene renner vannet rett ned på fortauet. Gatene blir elver, og det er flott å ha sandaler som tørker lett.
Etter 5-6 minutter var jeg hjemme igjen. Det er nemlig ikke lengre ned til sentrumsentrum. Og hjemme venta en hyggelig portvakt som lo av meg og av hvor våt jeg var. Jeg hadde vel en fin tur i butikken, og neste gang skal jeg ta med regnponchoen min, og jeg skal ikke være redd for at jeg ikke finner veien heller, for det klarte jeg kjempebra! :)
torsdag 30. august 2007
En liten tur i butikken, bare...
Lagt inn av
Gøril
kl.
20:16
5
kommentarer
Abonner på:
Innlegg (Atom)