uno, dos, tres, quatro!

I kveld var kvelden vi skulle møte barna vi skulle lære spansk. Men det hadde nok vært noen slags misforståelser sent på en fredagskveld. For det første bodde de ikke på no barnehjem, men et "hjem". Og barna var niesene til mama de casa. Og de som bodde der og som tok i mot oss i kveld var ungdommer i 20-åra.

Vi kom i sjutida, og var passe nervøse. Hva var det vi egentlig skulle? Kom vi til å klare å ha en samtale? Vi ble vist inn i en liten forstue, og det sto det bord og gyngestoler i en ring. Vi satt og venta i vel 10 minutter, og plutselig dukket det opp 5 nicaragüenses. De ville ikke snakke engelsk i det hele tatt, men heller lære oss spansk. Så da snakka vi litt om Nicaragua og forskjellene til Norge. Og så sa alle hva vi het, hvor gamle vi var, hvor vi var fra (by i Norge eller Nica), om vi hadde noen søsken og hva vi studerte.

Så ville de lære oss forskjellig dans. Vi begynte med salsa og slutta med merengue. Da var jeg så svett (hadde på meg bukse for første gang! enten er jeg aklimatisert, eller så er Felix på vei). Uno, dos, tres, quatro .... dereche....

Så måtte vi gå. De ba oss om å komme igjen så fort vi hadde tid, og jeg tror vi skal dit igjen på onsdag. Veit ikke helt hva mer vi kan snakke om, for ordforrådet er enda ganske dårlig (mer om det siden - holder på å ta noen vanskelig valg). Men vi kan jo alltids danse :)

I morgen har vi prøve i latin-amerikastudier, og jeg føler meg ikke så veldig godt forberedt. Den første uka har det frista mer å stifte nye bekjentskap og å gjøre lekser i spansk, enn å pløye gjennom maaange sider med engelske, tunge artikler. Og dessuten har magetrøbbelen begynt å melde seg. Ingerlise har holdt senga i hele dag, jeg har gått og vært småkvalm og urolig i magen, mens Kaja har det fremdeles bra...

Jeje, hasta la vista, og kos dere med snøen, så skal jeg kose meg med regne som er meldt... Jeg tror jeg elsker regn <3