Endelig hjemme!

Det er en uke siden jeg dro fra Cuba. Hjem til kalde Norge. Ingrid og jeg måtte felle noen tårer da flyet kom lavt innover Oslo, og vi så landskapet under som var dekket av rim og rosa solstråler. Endelig hjemme!

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne å fortelle. 2 uker på Cuba er lenge. I all fall lenge nok til å oppleve artige saker. Noe av det snåleste var da jeg traff Halvor fra klassen på ungdomsskolen på hotellet. Plutselig sto han der. Alle i gruppa synets det var spennende med andre nordmenn da, og Halvor og kjæresten hans Tine var sammen med oss i nesten en uke.

Vi var noen dager i Havana som er en utrolig fin by. Slappa av på stranda og så på gamle kolonihus. Den første helga tok vi turen til Cienfuegos, hvor kjæresten til Martine bor. Vi var sammen med han, og ble invitert med hjem på middag i huset hans. Spesiell opplevelse å se hvordan en vanlig cubaner bor - særlig siden han er kjæresten til en så god venninne. Vi opplevde også andre cubanske hjem - på Cuba er det nemlig like vanlig å bo hjemme hos noen, som det er å bo på hotell.
Vi var også i Trinidad. Der har de en nydelig strand, og kjente Casa de musica, som er et åpen utested med liveband og salsa. Jeg fikk testa salsafoten med en gubbe på vel 80 år, før noen andre i det hele tatt hadde entra dansegulvet. Ble en flau opptreden - mista toppen så bhen syntes og 80 åringen begynte å gnikke seg mot lårene mine og ristet heftig på overkroppen. Godt jeg har litt selvironi!

I Trinidad var jeg også på snorkletur. Vi kjørte en katamaran ut til et rev, og lå der og duppa i en times tid. Så masse morsomme og fargerike fisker, og en laaang og grønn morene som svømte fra hule til hule.

De siste dagene hadde vi i Havana. Tone og Nina fra Nicaragua kom til Cuba, og det var et veldig hyggelig gjensyn! Vi var alle veldig slitne, og ville egentlig bare hjem. Men likevel ble det litt opplevelser med marked og museer, og selvfølgelig litt strand og turkist vann.


Etter at jeg har kommet hjem har dagene gått i ett. Jeg har truffet mange av de jeg har savna mens jeg har vært borte, og jeg har spist den maten jeg har drømt om. Jeg har sovet under dyna mi og dusja i varmt vann. Kulden er ikke så kald som man skulle ha trodd, og jeg trives i lue og tykk jakke. Å være hjemme er sånn sm det alltid har vært. Skulle nesten ikke tro at jeg hadde vært borte. Men Nicaragua er enda friskt i minnet, og selv om jeg ikke savner tilbake riktig enda, så tenker jeg på hvor lange køene på Union må være nå før jul, da det ikke fantes ende på dem i september, oktober og november!

God jul, godtfolk- og takk for høsten 2007! :) Noen bilder fra Cuba kommer straks!

siste kveld i Costa Rica

Nå sitter jeg i ranchoen med en liten kopp kaffe og ser himmelen blir rød. Sola går snart ned. Kaja ioog jeg har en kake i ovnen, og snart står Line, Linda, Birgitte og Camilla på døra. Vi skal grille og kose oss. I morgen kveld er vi på Cuba, og det er ikke lenge til vi er hjemme nå.

Det handler ikke lengre om knekkebrød og brunost...

Jeg synes det er veldig rart å tenke på. Hjem. Har gledet meg masse til å komme hjem, og nå er det like rundt hjørnet. Det kan faktisk hende at det er siste gang jeg oppdaterer bloggen min før jeg har kommet trygt hjem til Drammen. Litt vemodig og. Soppen og jeg. Egentlig er det brødrene som kaller meg Soppen, men nå kaller dere bloggen for Soppen :) Jeje!

Hasta la vista, amigos!

Barbeint i varm sjø, solen farga himmelen rød, minnene vil aldri dø - Idyll

solnedgang på costaricansk vis

I dag har Esteban lært oss å se på solnedgangen på costaricansk vis. Jeg er litt snurt fordi jeg har levd i 23 år og ikke kunnet det før, men hey - nå kan jeg det og det er vel alt som teller.

Å se på solnedgangen på costaricansk vis er egentlig ganske likt som andre solnedganger. Men akkurat når solen går ned under horisonten, og man ikke kan se sola mer, da gjør man en høyt hopp. Og plutselig er sola der igjen :) Og om man gjør enda et hopp så er den ikke der...

Det er bare så artig å faktisk kunne se over horisonten bare ved å hoppe litt. Som jeg kødder med jorda! Fasinert ja... :)

Drøm om mørket

Jeg drømte at det var mørkt. Og jeg var ute. Alene. Plutselig ble jeg redd og lurte på hva i huleste heite jeg gjorde ute og alene, sånn sent på kvelden. Jeg begynte å se meg om etter smellkyssendene latinogutter. Og det var da jeg så kirken. Den var opplyst og stråle utover torget jeg sto på. Rundt meg var det hvite mennesker med mye klær. Og snø. Jeg hadde på meg boblejakke og vintersko. Og så gikk jeg rolig videre, for jeg var jo hjemme.


Jeg har ikke gått alene i mørket på snart 4 måneder. Bortsett fra den gangen jeg småløp fra Casa Colibri - bare et par hundre meter, og jeg følte det som om jeg drev med risikosport. Gleder meg til å kunne ta meg en spasertur alene i skumringen <3.

De første dagene i Costa Rica

"Se der a! Der står det en ismann og tisser", sa Inger Lise i det taxien kjørte ut på "motorveien" ut av León. Jeg begynte å grine for 3. gangen den dagen, for hun kunne egentlig ikke sagt noe mer passende som et avskjed til León. León var en overraskelse rundt hvert hjørne, som for eksempel tissende ismenn.

Turen ned til Costa Rica gikk bra nok. Smertefri grensekontroll (nytt stempel i passet! Men hvor står det at det er Costa Rica mon tro?), regnbue, fullmåne og iskald buss. Kan ikke skylde på at jeg ikke var forberedt heller - hadde på meg tskjorte, bomullsgenser, fleecegenser og hettegenser. For å ikke glemme lakenposen jeg surra rundt meg, og sokkene på føttene. Vi spurte pent om sjåføren kunne sette opp varmen, men fikk til svar "Muy caliente, muy caliente" - veldig varmt, veldig varmt! Det skulle gått an å varme seg på lysene utenfor. I motsetning til Nicaragua, har ikke Costa Rica noen strømkrise, (her kunne jeg lagt ut i det lange og brede om hvorfor Costa Rica er et så mye rikere land enn Nicaragua, selv om de ligger ved siden av hverandre, men jeg er faktisk drittlei av Latinamerikastudier nå) og siden det er jul så er det jo klart at julebelysningen skal opp. Overalt blinker det i røde, gule og grønne lys. På tak står det nisser og reinsdyr. Mamma hadde nok blitt helt vill og sagt "Se der, Gøril! Se der, Gøril! Næ, se på den a, Gøril!"

Da vi kom frem til Tica-buss terminalen fant vi Esteban, en costaricansk venn, og vi kjørte et lite stykke ut av byen, til huset "hans". Da vi kom frem var det god grunn til å si "Se der a!". Vi måpte gang, på gang, på gang. Det er veldig fint her. Gidder ikke å forklare mer enn det som sto i forrige innlegg - dere skal få se bilder en gan internetten vil funke bra nok til å kunne laste opp noen! Det skal aldri fungere knirkefritt når man er i Latin-Amerika. Noe har jeg da lært ...

Så i går ble dagen brukt på grilltapas ved bassenget, tusen ord på hjemmeeksamenen, 3 varme dusjer (jeg kunne bare ikke dy meg!), en dritgod hjemmelaga biff med poteter som ikke var friterte!, et glass rødvin - og jeg så på månen gjennom teleskop for første gang. Vi prøvde å lære Esteban om norske stjernebilder. Han lærte oss om kaninen på månen. Har dere sett den? Her så ligger mannen (He is lying :p), og i stedenfor er det en kanin som står. Fin <3 Før vi tok kvelden prøvde vi å lære Esteban "Idyll", og vi introduserte han for flere norske artister. Vi regna med at han hadde hørt om A-ha, men vi ble litt overraska da han dro frem noen sanger med Röyksopp og Kings of Convenience på iPoden sin og sa at han hørte på det, og faktisk likte å høre på det.

I dag har Kaja, Inger Lise og jeg vært på shopping, mens Esteban har vært på jobb. Shopping er også noe som er annerledes i Costa Rica enn i Nicaragua. På torsdag prøvde en kjole under en trapp sammen med noen esker, med bare et lite stoffstykke som forheng. I dag har jeg vært en tur innom Zara, Mango og en haug butikker som selger Quicksilver og Billabong. Litt overraska ble vi jo når vi så at det var europeisk mote i butikkene - det vil si ullgensere og haugevis av kåper (- og null shortser, som var det jeg var på jakt etter). Det var da jeg kom på at jeg drømte i natt at jeg ikke klarte å velge hvilken vinterjakke jeg ville ha på meg, og at jeg forklare alle hvor jeg hadde kjøpt de. Crazy i hue! Prøvde en jakke i dag og, og den var så fin, og det var så sprøtt å ha på seg shorts og ulljakke, så jeg ba Inger Lise om å ta bilde av meg. Bare så dere vet det, i Costa Rica er det visst forbudt å ta bilder i butikken, så vi fikk en liten skjennepreken etterpå. Perdón, perdón señora!

Det var deilig å få kjøpt seg noen nye klær, selv om det ikke ble så mange som jeg hadde håpet på. De gamle klærne som jeg har hatt i León er ikke rene for å si det sånn. Tre måneder med svette, støv og kald vaskemaskin. Nei, orker ikke å tenke på det en gang.

Nå pusler Inger Lise med oppgaven, Kaja sover på sofaen under dyna, Esteban mekker kyllingsuppe på kjøkkenet i hovedhuset, og jeg sitter her og hører på musikk og nyter livet. I morgen må det bli noen flere ord på oppgaven, og noen runder i bassenget. Er litt bekymra for julematen som venter når jeg kommer hjem - jeg triller allerede!

Pura vida, amigos!

Luksusliv

Jeg har ikke tid til å skrive blogg, for jeg har lyst til å bli ferdig med eksamenen så raskt som mulig, sånn at jeg kan leve luksuslivet her i Costa Rica. For det er virkelig luksus å dusje i brennhett vann, sitte i en sofa, ligge under en dyne, fryse litt om natta og se at rundt deg er det rene fine omgivelser og ferske blomster på bordet. Har ikke fått testa ut hverken svømmebassenget eller kokken enda, men det kommer, det kommer!

Tone og Nina; for å si det sånn - jeg trenger ikke brunost og knekkebrød på noen uker! Håper dere også har det fint i Honduras! :P Sees på Cuba!

Adios León!

I kveld er siste kvelden i León. Jeg har vært med venner på Mediterraneo og spist pan con aioli og den siste retten med kylling jeg ikke hadde prøvd. God forresten.

Selv om jeg gleder meg til å reise videre, er det mye jeg kommer til å savne med León. Det har jo tross alt vært "byen min" i 3 måneder nå.

Jeg kommer til å savne:

- Casa Santiago; Ok, selv om vi hadde ekkelt kjøkken, ja, vi bodde lengst fra sentrum, og riktig, vi sleit litt med strømmen. Men casa Santiago var "oss"! :) Også hadde vi jo bad på rommet! :p Og den fine verandaen vår!

- Ferskpressa juice i alle slags smaker til en billig penge

- Billige taxiturer

- Alt det morsomme som skjer! Jeg klarer ikke helt å forklare men, hvis jeg tar meg en gåtur gjennom León, så finnes det alltid noe som får meg til å le.

- Synet av en hel familie på en sykkel

- Den schizofrene mannen som elsker jenter fra Norge! Un gran beso!

- Måtte sove med sovebrillene mine, fordi Inger Lise, Kaja og jeg har litt forskjellige døgnrytmer

- Butikken på hjørnet

- Den gule kirken når det er solnedgang

- Vaskedamenes hyling om morgenen (ja, en eller annen gang kommer jeg til å begynne å savne dette, hvor sært det enn er)

- Bussturene til og fra skolen.

- At Ingunn bor i samme by <3

- Alle de nye vennene jeg har fått

- Lyden av gekkoer

- Filete de pollo con salsa de curry på Taquesal

- Datene til Kaja og meg på Hollywood Pizza

- Gallo Pinto??? Hehe, kanskje!?

- synet av vulkanene når man kjører mellom Managua og León

- Si alguna vez, Donde esta mi amor og den sangen jeg aaaldri får riktig navn på!

- Flor de Caña

- Pixa y pexi

- Den søte kelneren på Mediterraneo

- Tuting i hytt og pine - ja, kan være veldig plagsomt, men veldig sjarmerende og!

- Lukten av OFF! myggspray

- Hengekøyer!

- San Cristobal

Jeg har hatt et kjempefint opphold i León, ingen tvil om det! Rart å skulle reise videre i morgen tidlig. Vi snakkes godtfolk, nå er jeg på vei hjem!