vannkrise og "vannkrise"

Det er nesten litt artig at Oslo-folka må koke drikkevannet sitt. Eller kjøpe flaskevann. Nå er det kanskje litt billigere med flaskevann i Nicaragua, i all fall for oss nordmenn, men for nicaraguanere, som bor i det 3. fattigste landet i Latin Amerika, så er ikke flaskevann billig.

Hverdagen min (og de fleste andre i Nicaragua) er å ikke drikke vann fra springen. I tillegg er den å finne en butikk som selger vann, eller å passe på å ha nok småpenger - er ikke alle butikkene som gidder å ta de store sedlene.

Vi slipper å koke vannet da - men det finnes ikke vann i springen mellom 8 og 16. Grunnen til det er enkel. Nicaragua produserer ca 400 megawatt energi om dagen, men trenger 500 megawatt før det er tilstrekkelig. Til sammenligning er det største daglige forbruket av strøm i Norge målt til 26000 megawatt; det setter ting litt i perspektiv. Her har de valgt å løse kraftkrisa ved å skru av strømmen og vannet mellom 08 og 16 sånn cirka (Hentet fra Tones blogg). Hvis jeg skal på do mellom det klokkeslettet så må jeg gå i "brønnen" etter vann, så jeg får trekt ned. Dusjing er det samme som å helle en bøtte vann over hodet. Kaldt vann. Aldri varmt. Tannpuss ... ja, da må man ha nok flaskevann i all fall.

Man vet ikke hvor heldige man er i Norge, før man blir fratatt litt luksus. Egentlig burde man ikke syte - å slite litt med vannet er hverdagen til over halvparten av jordas befolkning, og enda mer. Tenk på det neste gang du koker vannet ditt! Du skal ikke gjøre det resten av livet - kanskje ikke resten av måneden eller året heller. Snart får du tilbake det gode springvannet...

Bilder fra turen

Vi tok ikke no bilder før vi kom til Tapachula. Var litt skummelt å vifte med kameraet, og vi tok alltid forhåndsregler og var på den sikre siden. (Jadda, pappa...)

Litt bilder fra byen.

På grensa på vei nedover igjen fikk vi våre første stempler, og jeg er både sliten og happyhappyhappy!

Vi har kommet oss til Antigua, og taxien er lasteplanet på en pickup.

Utsikten fra rommet.



Bakeriet på andre siden av gata hvor vi kjøpte krydderkake til frokost da vi skulle til Chichicastenango.

Jeg hadde en prosjektoppgave i Latin Amerika-studier, og jeg måtte snakke med innbyggerne i Antigua...

Men jeg hadde ikke lyst, og ble furt.

Chichicastenango

Trang Guatemala-buss. Så vidt jeg kom meg mellom seteradene!


Siste kveld på tur - Pizzahut i San Salvador, før vi begynte å lete etter hotell..



Mire Ingunn, takk for turen :D