hjemlengsel

I dag har jeg snakket med mormor på telefon. Hun sa at hun følte seg bedre. Og så spurte hun meg rett ut om jeg har hjemlengsel. Jeg svarte "litt".

Nå har jeg bodd i Nicaragua i over 2 måneder, og verden er fremdeles full av nye inntrykk. Overalt er det ting man aldri har sett før, ting som sjokkerer, og ting som gjør at du må klype deg litt i armen, feks 10 barn i skoleuniform pressa inn i en taxi, eller en levende høne hengende opp ned over skulderen til ei dame...

Det som gjør at jeg får mest hjemlengsel (ja, man kan gradere hjemlengselen i ganske mange grader), er at alle inntrykkene gjør at det er vanskelig å roe seg 100% ned. Alltid er det noe nytt å se, noe nytt å oppleve. Man bør ikke være alene en kveld - tenk om de andre finner på noe morsomt. Og de vil selvfølgelig ha deg med på ting, vil du være alene må man kjempe mot hundrevis av forespørsler før du sitter der alene og tenker at du BURDE ha vært med. Det er klin umulig å kjede seg her. Jeg tror jeg aldri har gjort det. Dagene er lange, opp med sola, legge seg når øynene ikke lenger klarer å være åpne - gjerne litt for sent. Jeg begynner å bli sliten nå.

Og så er det jo selvfølgelig maten. Det går ikke en dag uten at temaet er oppe - hva vi savner med maten i Norge, og jeg vedder 100 cordobas på at samtlige veit akkurat hva det første de skal putte inn i munnen på norsk jord, er. For min del er det grovbrødskive med jarsbergost, så en med brunost, og så en med ovnsbakt leverpostei med majones.

Vi teller dager. Vi pleier å si: "Nå er det bare 7 uker igjen... Det er jo ikkeno". Og så kan en annen si "Men husker du hvor lenge siden det er siden vi kom hit, det er bare 10!". Og så mimrer vi tilbake til de dagene da vi bare kjente hverandre gjennom Facebook, om da vi møttes på flyplassen, eller da vi var på Cerro Negro.

Men vi savner ikke Norge. Ikke de fleste. I all fall ikke jeg. Det er ikke sånn at hvis Rigo kom på skolen i morgen, og sa at han hadde fiksa fly og at eksamen kunne taes i Norge og at flyet gikk om 5 timer, så hadde jeg dratt. Jeg gleder meg veldig til de ukene jeg har igjen i Nicaragua, og ikke minst de ukene jeg får på Costa Rica og på Cuba. Jeg er innstilt på å nye reisen min.

Selvfølgelig savner jeg familien min. Jeg tenker på hvordan pappa koker kaffe tidlig om morgenen, mens det fremdeles er mørkt og han sjekker nettavisene. Jeg tenker på at mamma sikkert løser sudokuen bakerst i avisen, mens hun drikker morgenkaffen. Jeg tenker på hvor mye Morten jobber, og at det er bra at han endelig har tatt seg litt ferie. Og på hvor utrolig rotete det sikkert er i leiligheten til CC og Katti, nå som de pakker og straks skal ut på langtur! (God tur, by the way! Håper dere opplever like mye som meg, og at alt går knirkefritt!)

Jeg vet at vennene mine vil være de samme vennene når jeg kommer hjem. Selv om Stine har fått seg sin egen leilighet (Grattis snupps!), og kanskje julegavemiddagen blir hos henne i år? De gleder seg til å være med meg, og bare være venner. Jeg vet at Victoria Emilie og Carina venter på meg for å ta en taco-kveld og snakke skit. Og Bendik er alltid klar til å traske Drammen eller gå på kino - flaks at leiligheten er rett ved kinoen!

Norge forandrer seg ikke så veldig på 4 måneder. Ja, jeg går glipp av at løvet skifter farger før det faller til bakken, jeg går glipp av sopptur i gummistøvler, og lukten av fårikål på komfyren. Sannsynligvis får jeg ikke med meg det første snøfallet (man veit aldri lenger med denne globale oppvarminga - så at de hadde funnet hvitveis på Tranby for en ukes tid siden!). Men når jeg kommer tilbake, så har jeg kommet tilbake, og neste høst får jeg oppleve alt jeg savner med høsten 2007. Men jeg skal sannsynligvis ikke tilbake til Nicaragua igjen. I all fall ikke på langbesøk. Jeg kan ikke holde på å savne Norge ... Neste høst skal jeg kanskje savne Nicaragua.


Og for å legge litt ekstra tyngde i innlegget mitt skal jeg sitere ordene som nettopp poppa ut av Kaja sin munn: "Jeg er lei av denne drittvarmen! Jeg vil hjem til kulda!" Jah, vi gleder oss til å sove med dyne og være kald på nesetippen!