4 uker i León

Nå har dagene passert 4 uker, og jeg begynner å kjenne min nye by. Da jeg kom hit trodde jeg aldri at jeg skulle lære meg å finne frem i gatene, siden alle ser så like ut. Nord, sør, øst, vest. Hakke peiling! Men nå kan jeg i alle fall veien til super'n, katedralen, Casa Protocolo og kaaanskje til salsaen.

Jeg begynner å bli vant med både Take on me, og Barbie Girl på super'n (noe som egentlig er ganske absurd på den andre siden av jordkloden!). Å bestille en ting på resturant og få noe ganske annet, er noe man også blir vant med. Det gjør meg heller ikkeno om det skytes opp en rakett her og der, eller om det kommer et tog med korps rett utenfor inngangsdøra mi. Det er noe snart noe naturlig.

Jeg trives på rom med Kaja og Inger Lise. Vi kan le av at jeg tar av sengetøyet i søvne, at Kaja har litt problemer med Y og TU, og at husverten nå tror at Kaja er bifil (Hun er ganske så hetero, og prøvde egentlig bare å spørre om han var det), og at Inger Lise er syklig opptatt av at vi skal få tak i de der hengehyllene. Også den lille musa vår da - jeg skriker ikke himmelhøyt når den fyker mellom beina mine når jeg sitter på do, eller når det ligger en muselurt i senga mi.

Det er en naturlig ting å kaste dopapiret i en bøtte ved siden av do, i steden for oppi. Vi stotrer oss frem på spansken om det er noe vi skal forklare til husvertene, men snakker flytende når vi er på resturant. Å gå på resturant er ikke noe man gjør 1 gang i måneden her i Nicaragua. Når man spiser ute nesten hver dag kan man lett glemme å sitte ordentlig, eller å spise pent. Tenk om Kongen hadde sett deg, Gøril!

Men vi fantaserer om den dagen vi kan dusje i varmt vann, og vi jubler når vi får ha strøm 24/7 i helgene. Vi drømmer om norskt brød og hisser hverandre opp med makrell i tomat, kald melk og brunost. Og Kaja er helt gæærn på poteter og kjøttkaker i brun saus.

Vi blir overraska når det står lys i dørkarmene i alle hus, og vi opplever noe nytt med kulturen til landet vi bor i. Vi smiler hele veien til skolen, når bussen tar oss over de nydelige landskapet på de humpete veiene. Og vi har heldigvis 8 uker til, før vi skilles fra gode Nicaragua.