Ut på tur, aldri sur. Eller det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Jeg vet ikke om jeg skal fortelle alt det negative med denne helgeturen, eller hive de dårlige minnene under senga, og skryte de gode opp i skyene. Eller bare servere dere virkeligheten i kronologisk rekkefølge.
Vi var allerede en time forsinka da vi dro fra León. På veien fikk Ylva tidenes matforgiftning. Bare 500 meter fra stedet vi skulle kjørte bussen i en felle, og vi ble stående dønn fast. Så da tok vi beina fatt - men hva skjer da? Joda, regnet kommer! Vi ble henta av en pick-up, og vi sto sammenklemt bakpå med det fossregner og det humper en god del. Den eneste genseren og buksa jeg har med er nå klissvåt.
Vi kommer til "hotellet", og jeg følte meg skikkelig lurt. Kan hende det hadde noe med at Rigo (feltsjefen for kulturstudier i Nica) hadde sagt at det alltid var strøm og vann. Etter en mnd i Nica forbinder jeg 24/7 strøm og vann med luksus. Jeg hadde til og med forestilt meg VARMT vann. Men neida - vi sov i køysesenger med en tynn overmadrass som madrass. Ingunn fikk blåmerke av å ligge på siden.
Det var så kalt - utrolig kaldt. Hadde gåsehud i mange minutter, og humøret sank dramatisk da vi fant alle insektene på rommet, og enda et hakk da vi forsto at klærne brukte en halv evighet på å tørke.
Jeg tok på meg de eneste tørre klærne jeg hadde, og la meg til å sove. Gikk egentlig ganske bra. Og enda bedre da jeg sto opp, og faktisk var ferdig påkledd.
Jeg må fortelle om lydene! Det er nemlig noe av det positive med turen. Vi havna på en gård 20 km fra nærmeste by (og vi som trodde vi skulle på bytur a gitt!). Rundt oss var det skog og palmer... og hundrevis av insekter, fugler og aper som lagde lyder. Om morgen, like etter at sola sto opp var det mest. Overalt. Og så kraftige lyder!
Lørdag morgen var klærne fortsatt like våte, og vi var en stor gjeng som sutra over litt kulde ved frokosten. Og frokosten - jeg er så leeei bønner og tortilla-lefse. Mamma, jeg tror nesten vi skal prøve med fiskegrateng når jeg kommer hjem, for jeg tror det er godt i forhold til bønner og lefser. Skal ikke se bort i fra at jeg vil sette pris på fiskegrateng. Bønner og tortilla-lefser et til hvert eeeeneste måltid her nede! Ellers er maten som regel god. Hvis jeg glemmer de rare bananene. Jaja, nok om mat.
Etter frokost gikk vi oss en tur. Guiden viste oss en plante som lukker igjen bladene sine når vi tok på den. Den var så kult :) Lett å kjenne igjen var den og, så når vi gikk forbi en, så måtte vi ta på alle bladene. Ble nesten tvangstanke til slutt :p Vi gikk til en foss hvor vi kunne bade. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å stå over badet, for det var så gjørmete, og jeg var så kald. Men fossen var som tatt ut i fra en Herbal Essisens reklame, så jeg bare måtte! Og det var deilig! Nokså kaldt, men hvor mange ganger er det man bader i en foss, og ikke fryser ræva av seg da.
Etter lunsj tok vi oss en ny gåtur. Denne gangen på tur rundt på gården. Vi var nemlig ikke på en ren kaffefarm, men på et sted som dyrka både det ene og det andre. De hadde høner, kyllinger, hest, geiter og kuer. Det var et prosjekt for å hjelpe fattige familier, og for at de skulle hjelpe hverandre. Ordentlige saker!
På turen så vi en hel gjeng med apekatter. De hoia og skreik da vi kom, og da vi kom nærmere treet de satt i, så tissa de og bæsja på oss. Forsvarsmekanisme. Og det funka sånn passe bra og, for vi skygga litt unna. Men det er måte på hvor mye avføring en sånn liten en har, så vi fikk sett de rimlig nærme.
På veien tilbake til der vi bodde, fant vi et dovendyr i et tre. Og jeg ble så opptatt av denne snåle skapningen, at jeg ikke rakk tilbake til under tak før regnet kom igjen. Så da ble de siste tørre klærne mine kliss våte. Og kvelden ble vel egentlig prega av det. Det som kunne ha vært en koselig kveld med middag og stearinlys, ble en kveld med snakk om varme dyner og varmt vann i dusjen ...
Men jeg sov godt i natt, og da jeg våknet i dag tidlig var nesten alle klærne mine tørre, og sola skinte. Jeg så noen fantastiske sommerfugler, og alt var kjempefint igjen :)
søndag 16. september 2007
Ut på tur, aldri sur
Lagt inn av
Gøril
kl.
20:28
6
kommentarer
Abonner på:
Innlegg (Atom)