Endelig hjemme!

Det er en uke siden jeg dro fra Cuba. Hjem til kalde Norge. Ingrid og jeg måtte felle noen tårer da flyet kom lavt innover Oslo, og vi så landskapet under som var dekket av rim og rosa solstråler. Endelig hjemme!

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne å fortelle. 2 uker på Cuba er lenge. I all fall lenge nok til å oppleve artige saker. Noe av det snåleste var da jeg traff Halvor fra klassen på ungdomsskolen på hotellet. Plutselig sto han der. Alle i gruppa synets det var spennende med andre nordmenn da, og Halvor og kjæresten hans Tine var sammen med oss i nesten en uke.

Vi var noen dager i Havana som er en utrolig fin by. Slappa av på stranda og så på gamle kolonihus. Den første helga tok vi turen til Cienfuegos, hvor kjæresten til Martine bor. Vi var sammen med han, og ble invitert med hjem på middag i huset hans. Spesiell opplevelse å se hvordan en vanlig cubaner bor - særlig siden han er kjæresten til en så god venninne. Vi opplevde også andre cubanske hjem - på Cuba er det nemlig like vanlig å bo hjemme hos noen, som det er å bo på hotell.
Vi var også i Trinidad. Der har de en nydelig strand, og kjente Casa de musica, som er et åpen utested med liveband og salsa. Jeg fikk testa salsafoten med en gubbe på vel 80 år, før noen andre i det hele tatt hadde entra dansegulvet. Ble en flau opptreden - mista toppen så bhen syntes og 80 åringen begynte å gnikke seg mot lårene mine og ristet heftig på overkroppen. Godt jeg har litt selvironi!

I Trinidad var jeg også på snorkletur. Vi kjørte en katamaran ut til et rev, og lå der og duppa i en times tid. Så masse morsomme og fargerike fisker, og en laaang og grønn morene som svømte fra hule til hule.

De siste dagene hadde vi i Havana. Tone og Nina fra Nicaragua kom til Cuba, og det var et veldig hyggelig gjensyn! Vi var alle veldig slitne, og ville egentlig bare hjem. Men likevel ble det litt opplevelser med marked og museer, og selvfølgelig litt strand og turkist vann.


Etter at jeg har kommet hjem har dagene gått i ett. Jeg har truffet mange av de jeg har savna mens jeg har vært borte, og jeg har spist den maten jeg har drømt om. Jeg har sovet under dyna mi og dusja i varmt vann. Kulden er ikke så kald som man skulle ha trodd, og jeg trives i lue og tykk jakke. Å være hjemme er sånn sm det alltid har vært. Skulle nesten ikke tro at jeg hadde vært borte. Men Nicaragua er enda friskt i minnet, og selv om jeg ikke savner tilbake riktig enda, så tenker jeg på hvor lange køene på Union må være nå før jul, da det ikke fantes ende på dem i september, oktober og november!

God jul, godtfolk- og takk for høsten 2007! :) Noen bilder fra Cuba kommer straks!