este fin de semana

Introduksjonskurs om Nicaragua

Helga har vært begivenhetsrik, og jeg velger å starte med fredagen. Da hadde vi nemlig et introduksjonsseminar on Nicaragua. Der lærte jeg at landet jeg nå bor i er Latin-Amerikas nest fattigste land og 50% av befolkningen lever på fattigdomsgrensa. Det vil si at de har 2$ å rutte med om dagen. 20% av de igjen lever i ekstrem fattigdom. Norge har ambassade i Nicaragua nettopp på grunn av fattigdommen og for å være med å bekjempe den. Grunnen til at Nicaragua har blitt så fattig er at landet gjennom mange år har blitt styrt av et diktatur( og dynasti) som het Somoza-dynastiet. De tok mesteparten av pengene selv. I 1979 var det en stor revolusjon, og dynastiet falt. Men i årene etter det har det både vært borgerkrig og ubestemmelser. Det er vanskelig å finne ut hvem som skal ha makt på en ærlig måte, etter så lang tid i diktatur. Og så må vi ikke glemme at landet har vært under Spania i mange år før Somoza, så de vet lite om hvordan man bestemmer over seg selv.

I Nicaragua bor det 5,6 millioner mennesker. Det er ca 1 000 000 fler enn i Norge. Likevel er statsbudskjettet dems 1 % av det norske, og 50 % av det er gjeld. I fjor slettet Norge nicaraguansk gjeld for 110 millioner kroner. Landet er på vei frem, og det er spennende å se hvordan det er å leve her. I León, hvor jeg bor, er det mindre fattigdom enn andre steder, og vi ser ikke sååå mye til det. Klart folk er fattige, men det er viktig å kle seg pent, og det er veldig få som tigger. Mindre enn i Oslo, for å si det sånn.

Katja Cardinal

Men det bare ikke bare triste ting vi lærte om Nicaragua. Vi lærte også om kulturliv og musikk. Katja Cardinal, som er kjent i Norge for å ha oversatt Prøysen, er ei stor stjerne i Nicaragua. Hun kom og spilte for oss, og fortalte oss masse om Nicaraguanske tekster og litt i forhold til norsk folkemusikk.




Velkomsfest og ran

På kvelden var det velkomstfest på Casa de Iguana. Der var det tapas og underholdning av et nicaraguans "band". Litt ala "kokkaratsja"! :p Noen fikk også testa ut salsafoten.



På vei hjem litt over midtnatt gikk jeg og 3 andre jenter hjem. På veien blir vi stoppa av en gutt, som spør om vi er norske og om vi bor på Casa de Santiago. Når vi svarer ja, ber han oss komme oss hjem med en gang for ei av venninnene våre har blitt rana med kniv. Vi blir selvfølgelig livredde og blir stående å snakke med han og søsknene hans en god stund. Hun yngste av jentene var bare 10 år, men likevel ute midt på natta. Hun var litt sjenert, men så trakk hun meg til side og spurte om jeg kunne spansk. Jeg svarte at jeg kunne litt - og da spurte hun om jeg kunne lære henne engelsk. Det kom et stort sukk fra lærerhjertet mitt, og jeg og de tre andre jentene ble enige om å møte henne og resten av gjengen på mandag for å snakke en time engelsk og en time spansk.
Men vi måtte jo tilbake til casaen. Litt redde. Så da fulgte den ene gutten oss hjem. Hjemme fant vi Gunnel, Sofie og Jonna - jentene som hadde blitt rana. Det som hadde skjedd var visst at de hadde gått og tatt bilder. Plutselig hadde det dukket opp en gutt på ca 16 år som ba om å få kameraet. Gunnel så ikke kniven hans, så hun begynte å hale og dra i kameraet. Men han fikk det og begynte å løpe. Da løp Gunnel etter han, og tok han faktisk igjen. Hun slo og sparka og beit han i armen. Fikk tatt tilbake kameraet og det var da hun så kniven. Men alt går bra nå. Kameraet er borte og vi er ekstra forsiktige med å gå hjem. Fra nå av er det taxi etter ni. Men jeg er ikke redd. Tanken på at den gutten muligens lever på fattigdomsgrensa og ble litt for frista da han så kameraet gjør at jeg ikke tror at han ville skade noen som helst. Kjedelig at kameraet ble borte bare...

Cerro Negro

I dag har vi vært på tur til Cerro Negro. Det er en vulkan som ligger i nærheten av León.
Litt fakta: den er 675 meter over havet og hadde sitt siste utbrudd i 1999. Når den har utbrudd blir hele León dekt av aske. En lokal mann jeg snakka med i går sa: Cerro Negro es no amigo de León, og så lagde han et surt ansikt. I Footprint boka mi står det også at vulkanen har 95% sjanse for et utbrudd i 2005-2006. Så de venter vel spent.


Våres tur var veldig fint. Vi gikk først opp en bratt skråning bestående av mange store steiner. Og så var det bare oppover og oppover til vi kom til krateret. Da gikk vi på en måte rundt, før vi kom til vulkanens høyeste punkt. Da kunne vi se ned i krateret, og det kom masse røyk ut fra hull i steinene. Og så klart lukta det svovel - eller sur promp :) Utsikten fra vulkanen var fantastisk. Vi så til León som så utrolig liten ut. Vi så også de andre vulkanene i området. Og naturen selvfølgelig. Som jeg har nevt før, så er Nicaragua utrolig frodig. Knallgrønt overalt! Bortsett fra vulkanen som var mørkegrå. De andre vulkanene i områdene hadde begynt å få gress og trær på seg - de er altså ikke aktive som Cerro Negro. Mens vi gikk rundt på toppen så vi også en stor rovfugl som susa rundt oss. Jeg kan ikke med sikkerhet si at det var en ørn, men om jeg hadde vært 10 år, så hadde jeg nok sagt ørn. Vingespennet må ha vært på i all fall en meter. Stor! :)






Når vi hadde nådd toppen var så måtte vi jo selvfølgelig gå ned igjen og. Det er veldig varmt å være på en vulkan ca 11 på formiddagen (og det blir sikkert varmere og varmere), og svetten silte. Finnes ingen skygge. Så for å komme ned igjen, så måtte vi "løpe" ned en av sandsidene. Tenk dere å... jah, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, for vi pleier ikke å gjøre sånne ting i Norge. Kanskje det å gå ned en BRATT ås i en meter løssnø vil være noe av den samme følelsen. Bortsett fra at man ikke får skoene fulle av varm stein.


Resten av helgen skal jeg bruke på å slappe av (fått utrolig lite søvn helt siden jeg dro hjemmefra) og å lese spansk. Også må jeg vel en tur på resturant å få fylt magen litt og :)