på vei hjem

Jeg sitter i bussen hjem fra skolen. Ute begynner det å bli mørkt, og de gule gatelysene er skrudd på. Bussen homper seg bortover veien i litt for stor fart, og vi sneier en lastebil som kommer i mot oss i like stor fart, på den smale smale landeveien.

Det er gamle 80-tallssanger på anlegget. Jeg tar av meg min egen musikk når jeg hører noen av klassekameratene mine gauler ut "It's a heartache, nothing but a heart ache"...

Så kommer vi nærmere León, og skyene ser faretruende tunge ut. Men det er ikke et skybrudd denne gangen - regnet kommer sakte og forsiktig. Og med ett føler jeg at jeg kunne vært i Norge - på vei hjem fra skolen i skumringen, en høstdag. At det var te og lekser som venta hjemme. Men jeg kjører en gul skolebuss i singlet og shorts.

Jeg smiler. Jeg har det fint i Nicaragua. Og jeg tror kanske Ammali tenkte noe av det samme, for hun hang med hodet ut av vinduet, mens hun titta på livet og smilte...