likvake

"Oi - gatefest!", tenkte jeg første gang jeg så at det satt fullt av mennesker i gata mi. De satt på hvite plastikkstoler ved hvite plastikkbord. Det eneste som mangla var grillen og litt musikk, og så hadde det vært som sankthansaften på Skansen-tunet.

I går var det "gatefest" igjen. Kaja og jeg skulle til kiosken på hjørnet for å kjøpe vann, og vi måtte gå midt i blant dem. Og jeg smugtitta forsiktig inn i det huset vi gikk forbi (noe som jeg egentlig alltid gjør i Nica - det er så mye spennende å se), og der så jeg en hvit kiste med blomster på.

Jeg bor ved siden av et begravelsesbyrå, og i går var det likvake. I dag spurte jeg læreren min i Latin-Amerika studier om hun kunne noe om begravelser her. Hun fortalte meg at når noen dør så er det vanlig at alle som kjente den som døde, strømmer til huset. Oftest har de likvake hjemme, og noen ganger på et begravelsesbyrå - sånn som i går. Når likvaken er ferdig, gjerne etter et døgn, har de en prosesjon med kista gjennom byen, til stedet den døde skal begraves. Etterpå har de en minnestund/gudstjeneste i kirka. Av og til så annonserer de bortgangen til den døde gjennom høytalere på bilene som kjører rundt her...

Som sagt - det er alltid noe nytt å oppleve.