To dager etter "siste" (venter fremdeles spent på hjemmeeksamenen) eksamen føler jeg meg klar til å fortelle om de siste dagers hendelser. For noe bør faktisk fortelles om eksamenene!
For det første: Da jeg så eksamenslokalet fikk jeg latterkrampe. Fra å være vant med norske formelle klasserom, har jeg nå oppgradert eksamenslokalene til store rom med lysekroner og store bord med hvite duker på rekke og rad. Bordene i rommet jeg satt i var laaaange, og det var akkurat som vi var mann og dame som skulle spise fin middag i en film om rike mennesker. Vi mangla maten, men et vannflaske sto klar på bordet. Ellers fikk vi kaffe og kaldt vann i stettglass. På veggene hang det store (3X5m) tepper/bilder. Og det var skikkelige puter i stolene. Og jeg lo og lo og lo...
Den andre eksamenen kom dagen etterpå. Muntlig. Og joda, jeg kan snakke spansk sammenhengende i 15 minutter og fikk en fin B. Veldig fornøyd! Nå er jeg klar for å guide mamma og pappa rundt på Gran Canaria (selv om de er veldig flinke selv og da.)
Oooog, så må jeg fortelle om den store opplevelsen jeg hadde på byens tapasresturant. Jeg hadde bestilt en kjøttrett, men da kelneren kom og sa at de var godt tom, og anbefalte meg en annen rett med et rart navn, så nølte jeg ikke en gang. Heldigvis! Han kom med en liten tallerken med det vi nå bare kaller "kuikål". Dere kan jo tenke dere hva det var? Det var ku i kål selvfølgelig, og smakte presis som fårikål uten lam. Men kjøttet var godt, potetene godt kokt, kålen akkurat passe - og maiskolben - maiskolbe ja! - den gjorde en ekstra piff på den norske husmannskosten.
Ellers har det blitt jul på ordentlig her i Leon. Vi har fått juletre som blinker og buskene i hagen er fulle av røde og blå julekuler. Nede i sentrumsentrum går det i Feliz Navidad, og glitrende julepynt overalt. I dag var jeg og bada i bassenget. Bare for å forklare hvor surrialistisk det er med julefeiring i november som føles ut som en god augustmåned i Norge og enda litt til. Jeg er forresten en smule årstidsforvirret, og går og venter på høsten. Samtidig som jeg venter på sommerferien, for det er jo så varmt og skolen er jo snart slutt. Jeje, en måned igjen til den harde virkeligheten.
Ingunn har reist hjem, og vi er litt lei oss for det. Du skal vite at du er dypt savnet her - vi har begynt å si "Hvis Ingunn hadde vært her nå, så hadde hun sagt...." Og så kommer vi med en av gullkorne dine da, og så tørker vi en liten tåre. Men samtidig er vi veldig glad for at du har kommet deg hjem til kjære Norge nå :) Venter spent på melding i morra, snupps! :) <3
Bare for å erte litt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar