Stjerner og ildfluer

Jeg ser opp mot himmelen. Den er full av stjerner. Men jeg kjenner dem ikke igjen, for denne himmelen er ikke min. Jeg leter etter Orions belte, jeg leter etter Stella Polaris. Til slutt finner jeg fire stjerner som jeg setter sammen, og hvis jeg blingser med øynene kan det ligne på Karlsvogna - bare vogna.

Jeg vet de er der en plass for jeg har sett dem før, de kjente stjernebildene som gjør himmelen litt min. Litt min på skrå. Men i kveld finner jeg dem ikke, og jeg er enda lengre borte. Det er ikke bare et hav, men nesten en himmel også. Da ser jeg et stjerneskudd. Eller kanskje bare en av de titalls ildfluene som gir fra seg et glimt av lys, mens jeg suser forbi dem i stor fart. Jeg blir bergtatt og øynene mine henger igjen, for alt jeg vil se i kveld er ildfluene.

Jeg kommer til å savne ildfluene når himmelen er riktig vei...