Bursdag og San Juan del Sur

Bursdag

Igjen - tusen takk for alle bursdagshilsner, både på sms og facebook. Det varmer :) (Selv om jeg er allerede ganske varm av sola. Ok, kunne ha spart meg for den! :p) Men jeg skreiv at jeg skulle skrive om hvordan dagen var, før helga. Så here I go...

Dagen starta med en god del hastverk. Jeg hadde to poser skittentøy og ingen rene klær, så da måtte jeg gå på vaskeriet. Det er like borti gata her, og egentlig ikkeno hastverk. Etterpå hadde jeg tenkt til å sjekke internett på Casa Iguana (siden strømmen går hos oss), og ta ut penger i butikken. Det ble til ta jeg leverte klærne mine, gikk i butikken, og så satt jeg utenfor vaskeriet i 30 min og gjorde lekser, mens jeg venta på klær... Det var en liten misforståelse med klærne, så da måtte jeg pent sitte der.

Men det var helt ok. Jeg hadde kjøpt skillingsboller på butikken, og det er faktisk en hel del å se på i León sine gater sånn tidlig på morgenen. Taxier som tuter, og hester som tusler forbi. Og bare så det er sagt - jeg ville heller vært en flue på en hestedritt, en en hest i Nicaragua. De ser så slitne og sultne ut. Og veldig varme...

Da klokka ble ni reiv jeg med meg de halvvåte klærne mine, og løp til skolebussen. Sov på vei til skolen, som jeg vanligvis gjør. Og så var det skoledag da. Husker faktisk ikke så veldig mye av den - av og til går dagene helt i ett her.

Men kvelden husker jeg godt. Kaja og Inger Lise overraska meg med muffins med lys, og en flaske vin. Søte romkompissene mine. Middagen den dagen var på en resturant, og jeg tror ikke jeg tar i hvis jeg skriver at vi var over 30 til middag :) Utrolig koselig! Selv om noen fikk maten sin 2 timer etter de første ... Mañana, mañana...



Dagen var i all fall vellykka, og jeg kosa meg masse :) Rart å gå i bikini på bursdagen sin. Tror jeg aldri har gjort det før.


San Juan del Sur

I helga var jeg altså på tur til San Juan del Sur. Det er sør i Nicaragua, nærme grensa til Costa Rica. Et turisthøl egentlig. Eller Nicaraguas svar på turisthøl. Det finnes ingen neonlys, eller store hoteller. Men det finnes tusenvis av andre hvite - backpackere.
Førsteinntrykket av San Juan del Sur var relativt mørk. Bokstavlig talt. Stømmen i byen var skrudd av da vi kom, og det pøsregna. Vi fikk hjelp av Rigo (feltsjefen) til å finne et hotell. I skapet på rommet mitt fant jeg en stor mus. Eller rotte. Så ikke så nøye på den før jeg løp hylende ut - akkurat som på film. Ylva gikk inn igjen, og hun også kom løpende ut i klassisk filmstil. Rotta hadde løpt rett over føttene hennes! Men vi så ikke mer til den i all fall.

Dette med mus og rotter er litt følsomt tema for oss på habitacion 3, på Santiago. En kveld så jeg og Kaja en mus som løp mellom senga til Kaja og Inger Lise. En dag etterpå fant jeg (den samme?) musa i nattbordsskapet mitt, og et par dager etter det overraska jeg den i søppelbøtta da jeg kom hjem fra velkomstfesten. Og for å ikke snakke om den lille muselorten som lå og venta på meg da vi flytta hit, og den stooore som lå i senga mi da jeg våknet opp den 7. september. Vi er ikke glad i mus!



Så på lørdag flytta vi - Ingunn og jeg. Egentlig ikke på grunn av rotta, men fordi vi veldig gjerne ville prøve ut et hostell vi hadde lest om i boka vår. Og dessuten kan det jo være spennende å oppleve Nicaragua uten 15 andre nordmenn i ryggen. Så da flytta vi til Casa de Oro, som et et backpackerhostell. Vi passa nok egentlig ikke helt inn - vi hadde knøttsmå sekker og penger til å spise på resturant. Men det var fint lell. Vi sov på dormitory i køyesenger og delte bad med 3 andre. Dagen ble brukt til å titte i butikker (hehe, det er nesten et kapittel for seg selv!) og å sløve på stranda... Deilig :) Og så rakk vi en lang middag på stranda med solnedgangen, før vi dro på skilpaddesafari.



Og resten vet dere egentlig :) Jeg trives fremdeles, og har ikke merka noe til den berømte 3-ukerskrisa. Men jeg kjenner at jeg har veldig dårlig samvittighet for at jeg savner norsk brød mer enn jeg savner dere der hjemme ... Ååå, norsk brøøøød...