Hankjønn og taxi

Jeg har fortalt om bæsjemat, men ikke om hankjønn og taxi. I Norge er hankjønn og taxi noe man kaaanskje kommer borti etter en fuktig kveld ute. I Nicaragua er det daglig kost for alle og enhver. Får kanskje begynne å fortelle om mannfolka først, for jeg regner med at det er det som interesserer det fleste av dere der hjemme. Singel jente på 23 år og en haug med mannfolk - klart det virker spennende. Men lite spennende er det altså.

Saken er den at man kan ikke gå ut av døra uten å blir ropt etter. Det går for det meste i CHELE (som betyr hvit) (må skrive med store bokstaver, siden de som oftest roper, bortsett fra når de pusehvisker i det man går forbi - æææ!), PRECIOSA, SEXY MAAAMA, BABY! Jah, sånne ting. Ofte etterfulgt av de lydene man bruker for å lokke på katter, eller smellkyss så høye at man kan høre de på andre siden av byen. Jeg har aldri vært borti høyere smellkyss!

Noen ganger blir jeg dritsint. Jeg er så lei av å ikke kunne gå ut uten å få masse oppmerksomhet. Hva skjedde med å ta på seg musikk i ørene, og late som man er usynlig, sånn som funker i Norge? Da jeg prøvde det her, var det en gutt som stoppa meg, vifta hendene sine foran øynene mine sånn at jeg måtte se opp, og ga meg et skikkelig slengkyss! Jeg var så sinna! Men det er lite man kan gjøre med det. Nytter ikke å bli frekk heller - det er ikke sånn jenter skal oppføre seg her. Eller når gamle menn på alder med pappa begynner å rope - æsj, orker ikke å skrive om det en gang!

Andre ganger kan det nesten være morsomt. Foreksempel når vi går på gata, og en bil kommer rullende opp forbi oss, og ut av vinduet henger det noen gutter, og tror de er sååå kule når de smakser etter oss, og gir oss de største komplimentene de kan komme på. Eller da jeg gikk stille og fredlig nedover gata og en gutt stopper meg og sier Bueno dia, princess. Da er det egentlig litt ok.

Får bare håpe at all denne ropinga og skrikinga ikke går til hue på meg. At jeg ikke blir som den holandske jenta vi møtte i Chichicastenango, som fortalte at da hun kom hjem på ferie, så måtte hun ringe moren sin og spørre om hun var blitt stygg, siden ingen ropte etter henne mer. Nei, jeg tror det skal bli deilig jeg :)

Og så var det taxiene da. Taxiene i León, og sikkert resten av Nicaragua og, fungerer som kollektivtransport. Hvis det er ledig plass i taxien er det bare å hoppe inn. Mulig du må bli med en rundttur rundt i byen først, men det er jo alltid spennende. Taxien koster 10 cordobas om dagen og 15 cordobas etter 22. Det vil si ca 3 kr pr tur om dagen og 4,5 kr på kvelden. Billig! Men standarden på taxiene er ikke så bra da. Vi har vært borti mye snusk, for å si det sånn.

En kveld Tone og jeg tok taxi hjem, satt det på 2 andre gutter i taxien. De var vel på vår alder, og vi klemte oss sammen i den lille taxien. Og så begynte Tone og jeg å filosofere litt om disse taxiturene da. For ofte har det seg sånn at det sitter noen i taxien som virker som om de bare "sitter på". At de ikke betaler, men holder taxisjåføren med selskap. Og når de ikke har andre passasjerer, så bare råner de rundt i byen. Så der satt altså Tone og jeg - to vakre chelitaer, og var betalende råneberter til disse gutta. De lever et godt liv!


Neinei, nå flyr tiden fra meg. En kort morgenstund med frokost og litt internettsufring blir fort en time. Skal prøve å få skrevet så mye jeg kan på eksamensoppgaven til fredags kveld. Lørdag morgen reiser Ingerlise, Kaja og jeg videre til Costa Rica, hvor vi skal være en hel uke, før jeg møter Linda og Line på flyplassen i San Jose, og vi tar de to siste ukene på Cuba.
Begynner å glede meg til å komme hjem nå. Jeg hører dere sier det er kaldt, men jeg savner dere, jeg savner norsk kultur, jeg savner norsk mat, jeg savner å være litt alene... Og faktisk så savner jeg å kunne kle på meg når jeg fryser i stedet for å måtte dusje et par ganger om dagen for å få avkjølt seg litt. Men ja, jeg skal nyte de 3 siste ukene - skikkelig og! :D